Europa har konstruert en festning rundt seg selv for å beskytte seg mot “illegal” innvandring fra sør, av mennesker som flykter fra borgerkrig, konflikter og bunnløs fattigdom. Historien forstås best ved hjelp av kart.
1. Den forbudte verden
Det er underlig med denne paranoide redselen for invasjon. Det enorme behovet for «beskyttelse», koste hva det koste vil, mot menneskene som hvert år flykter fra sine hjemland. De flykter mot rikere områder i håp om et bedre liv i det imaginære forjettede land. De rike har, på sin side, bestemt at den delen av menneskeheten er uønsket. De styrker sine grenser, de setter opp hindre og bygger stadig høyere murer. En sann krigsstrategi for å holde «okkupantene» ute.
Andre store og viktige nasjoner lar seg rive med. I iveren etter å begrense migrasjonen fra fattige områder til land med sterk vekst, opererer også land som Brasil, Kina og Russland med egne former for “festninger”.
De fysiske hindrene er effektive verktøy for å kriminalisere innvandring og legitimere bruken av strengt tatt utenkelige uttrykk som «illegal innvandrer». Man gir inntrykk av at de begår lovbrudd. Takket være disse nye hindrene, det være seg juridiske eller fysiske, skapes en ny forbryterkategori: flyktningen. Uavhengig av internasjonal rett og universelle verdier.
2. Den uønskede menneskehets geografi
I de vestlige deler av verden har vi venner med velfylt lommebok som ønskes velkommen til oss. I øst de uønskede, tiggerne, verdens småfolk som er for fattige til at de i det hele tatt “fortjener” oss. En nesten perfekt symmetri bestående av isolerte konsentrasjoner av fattige i øst og tilsvarende med rike i vest.
Den politiske geografien over europeiske visa viser med grusomhet det europeiske verdenssynet som er så lite generøst. Noen må forklare meg logikken i EUs krav om overprisede visa overfor innbyggere av Kosovo, et av Europas fattigste land, som ønsker å reise innenfor Schengen.
Det er mange måter å dele verden mellom seg på, dens territorier og områder. Enten det gjelder prinsippet om nasjoner eller grupperinger av nasjoner, eller om sosioøkonomiske eller politiske indikatorer, så minner de oss kynisk om det vi ikke liker å se selv. De minner oss om vår egoisme og vår voldelighet. Vi simulerer utviklingshjelp til fattige land, men i realiteten eksporterer vi kun ubrukelige økonomiske modeller. Og vi pålegger deres folk uoppnåelige visa.
Likevel, i fattige deler av Afrika finner man, som andre steder, også kultur, musikk og teater. Man finner diplomater, professorer, studenter arbeidere og forfattere. Alle disse menneskene, som Europa sender tilbake bundet sammen som pølser i fly – når de ikke sendes tilbake i likkleder - fordi de har mislykkes i å oppnå visum eller oppholdstillatelse.
Dette prosjektet er i stor grad realisert takket være grundige arbeider fra NGO United i Nederland. Uten dette arbeidet hadde disse tragediene stort sett forblitt ukjent.
3. Europas tre grenser
Dette kartet ble for første gang tegnet i 2003, takket være Olivier Clochards omhyggelige arbeid ved Migrinterinstituttet ved Universitetet i Poitiers. Det oppdateres regelmessig, og vi må dessverre hver gang legge til sorte punkter og stadig forstørre de røde sirklene.
Den 1. januar 1993 blir Gerry Johnson fra borgerkrigsherjede og raserte Liberia funnet kvalt i en godsvogn i Feldkirch i Østerrike. 3. oktober 2013 synker en båt ved øya Lampedusa med 500 flyktninger om bord, flesteparten opprinnelig fra Øst-Afrika. I tiden mellom disse to datoene har flere enn 17 300 andre flyktninger – og det er et lavt anslag over denne ukjente massakren - mistet livet i forsøk på å nå Europa, frihetens og menneskerettighetenes kontinent.
Folk dør også på reisen hjem, som nigerianske Marcus Omofuma. Han ble, under tvungen hjemreise 1. mai 1999, drept av tre sadistiske østerrikske politimenn i et fly fra Balkan Air.
4. Stengt Europe
Oversatt av Marianne Slotta.